Nynorskordboka
snikskryte
snikskryta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snikskrytaå snikskryte | snikskryter | snikskrytte | har snikskrytt | snikskryt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snikskrytt + substantiv | snikskrytt + substantiv | den/det snikskrytte + substantiv | snikskrytte + substantiv | snikskrytande |
Opphav
jamfør engelsk humblebrag ‘audmjuk’ og ‘skryte’Tyding og bruk
skryte (1) av seg sjølv på ein fordekt måte, forkledd som audmjukskap, sjølvironi eller liknande
Døme
- ho snikskrytte berre då ho klaga over at det var så varmt i ferien