Nynorskordboka
tilta, tiltake
tiltaka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilta | tiltar | tiltok | har tiltatt | tilta! |
| tiltek | har tilteke | |||
| å tiltakaå tiltake | tiltak! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tiltatt + substantiv | tiltatt + substantiv | den/det tiltatte + substantiv | tiltatte + substantiv | tiltakande |
| tilteken + substantiv | tilteke + substantiv | den/det tiltekne + substantiv | tiltekne + substantiv | |
Tyding og bruk
auke i omfang, grad, styrke eller liknande;
jamfør ta til og tiltakande
Døme
- regnet tiltok i styrke utover dagen;
- valdsbruken har tilteke
Faste uttrykk
- tilta segskaffe seg (på uretteleg vis)
- presidenten tiltok seg all makt