Nynorskordboka
tingleggjering
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tingleggjering | tingleggjeringa | tingleggjeringar | tingleggjeringane |
Tyding og bruk
behandling eller framstilling av levande vesen som passive og mindreverdige gjenstandar;
Døme
- dette bidreg til tingleggjering av kvinner