Nynorskordboka
tankeklarleik, tankeklårleik
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tankeklarleik | tankeklarleiken | tankeklarleikar | tankeklarleikane |
| ein tankeklårleik | tankeklårleiken | tankeklårleikar | tankeklårleikane |
Tyding og bruk
evne til å tenkje klokt utan å bli påverka av til dømes kjensler eller fordomar
Døme
- ha ein augeblink med tankeklarleik