Nynorskordboka
stympar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stympar | stymparen | stymparar | stymparane |
Opphav
av lågtyskTyding og bruk
- person eller skapnad som det er synd i;
Døme
- ein fattig stympar
- ussel eller feig person
Døme
- nokre ordentlege stymparar