Nynorskordboka
sumak
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sumak | sumaken | sumakar | sumakane |
Opphav
frå arabiskTyding og bruk
- busk eller lite tre av slekta Rhus med finnete blad og med raude eller rustbrune steinfrukter
- tørka og knust steinfrukt frå sumak (1), brukt som krydder