Nynorskordboka
styggen
substantiv hankjønn
Tyding og bruk
Døme
- han køyrde som om han hadde Styggen sjølv i hælane
- vondskapsfull eller hardhjarta person
Døme
- han vart peika ut som den store styggen
- lite vakker person;person med lite tiltalande utsjånad
Døme
- folk ropte styggen etter han
- brukt om dyr som blir oppfatta som trugande, farlege eller skadelege
Døme
- myggen, den vesle styggen;
- dei høyrde styggen ule i fjella
Faste uttrykk
- styggen på ryggennegativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
tung bør;
jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram