Nynorskordboka
dyreskjelv
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dyreskjelv | dyreskjelven | dyreskjelvar | dyreskjelvane |
Tyding og bruk
nervøsitet som oppstår hos ein jeger som oppdagar og skal til å skyte eit større dyr (1, 1)
Døme
- få dyreskjelven