Nynorskordboka
rumlefelt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit rumlefelt | rumlefeltet | rumlefelt | rumlefelta |
Opphav
av rumleTyding og bruk
kant- eller midtlinje i vegbane, laga med tversgåande riller som lagar vibrasjon og støy når eit køyretøy tangerer eller køyrer over linja