Nynorskordboka
dyll
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
dylle 1
substantiv hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein dyll | dyllen | dyllar | dyllane |
hokjønn | ei dylle | dylla | dyller | dyllene |
inkjekjønn | eit dyll | dyllet | dyll | dylla |