Nynorskordboka
ostinato
substantiv inkjekjønn eller hankjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein ostinato | ostinatoen | ostinatoar | ostinatoane |
| inkjekjønn | eit ostinato | ostinatoet | ostinato | ostinatoa |
Tyding og bruk
i musikk: motiv eller karakteristisk melodi som stadig blir gjenteken