Nynorskordboka
brekappe
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei brekappe | brekappa | brekapper | brekappene |
Tyding og bruk
isbre som dekkjer terrenget med éi eller fleire kvelvingar og slake skråningar, og som ikkje følgjer topografien til underlaget;
jamfør kappe (5)