Nynorskordboka
duppe 2
duppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å duppaå duppe | duppar | duppa | har duppa | dupp!duppa!duppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| duppa + substantiv | duppa + substantiv | den/det duppa + substantiv | duppa + substantiv | duppande |
Opphav
frå tysk; samanheng med duveTyding og bruk
- stikke ned i væske;
Døme
- duppe fingrane i vatn;
- duppe brødet i feitt
- båtane ligg og duppar i hamna
- bevege nedover;
Døme
- ballen duppar like over tverrliggaren;
- grasstrået duppar
Døme
- duppe av;
- han duppa av under talen