Nynorskordboka
dum
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| dum | dumt | dumme | dumme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| dummare | dummast | dummaste |
Opphav
norrønt dumbr ‘stum’Tyding og bruk
- som har eller er prega av liten forstand (1);
Døme
- det er du som er dum!
- han er sosialt dum;
- dum som ein stokk;
- det er det dummaste eg har høyrt;
- dum idé!
Faste uttrykk
- stokk dummed veldig liten forstand