Nynorskordboka
dulpe
dulpa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dulpaå dulpe | dulpar | dulpa | har dulpa | dulp!dulpa!dulpe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
dulpa + substantiv | dulpa + substantiv | den/det dulpa + substantiv | dulpa + substantiv | dulpande |