Nynorskordboka
kommittere
kommittera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kommitteraå kommittere | kommitterer | kommitterte | har kommittert | kommitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kommittert + substantiv | kommittert + substantiv | den/det kommitterte + substantiv | kommitterte + substantiv | kommitterande |
Tyding og bruk
overføre verv;
gje fullmakt til å utføre noko
Faste uttrykk
- kommittere seg tilgje bindande utsegn om