Nynorskordboka
amme 2
amma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ammaå amme | ammar | amma | har amma | am!amma!amme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| amma + substantiv | amma + substantiv | den/det amma + substantiv | amma + substantiv | ammande |
Opphav
av amme (1Tyding og bruk
gje morsmjølk frå brysta;
die (2, 2), gje bryst
Døme
- nokre barn treng å bli amma lenger enn andre;
- minstedottera blir framleis amma av mora