Nynorskordboka
stridast
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å stridast | stridest | striddest | har stridst |
Opphav
av stride (3Tyding og bruk
kjempe mot kvarandre;
vere usamde;
kivast, kjekle, krangle
Døme
- dei striddest om småting
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å stridast | stridest | striddest | har stridst |