Nynorskordboka
debrife
debrifa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å debrifaå debrife | debrifar | debrifa | har debrifa | debrif!debrifa!debrife! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| debrifa + substantiv | debrifa + substantiv | den/det debrifa + substantiv | debrifa + substantiv | debrifande |
Tyding og bruk
innhente informasjon frå ein militær- eller arbeidsstyrke etter ei bestemd hending eller ein arbeidsinnsats;
jamfør brife (1)
Døme
- soldatane vart debrifa;
- dei debrifar ambulansepersonellet no