Nynorskordboka
etterplapre
etterplapra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterplapraå etterplapre | etterplaprar | etterplapra | har etterplapra | etterplapr!etterplapra!etterplapre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etterplapra + substantiv | etterplapra + substantiv | den/det etterplapra + substantiv | etterplapra + substantiv | etterplaprande |
Tyding og bruk
ta opp att det andre seier, utan å tenkje sjølv
Døme
- dei etterplapra berre leiaren