Nynorskordboka
samhandle
samhandla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å samhandle | samhandlar | samhandla | har samhandla | samhandl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| samhandla + substantiv | samhandla + substantiv | den/det samhandla + substantiv | samhandla + substantiv | samhandlande |
Tyding og bruk
gjere noko i fellesskap;
samarbeide
Døme
- ha evne til å samhandle med andre menneske