Nynorskordboka
duopol
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit duopol | duopolet | duopol | duopola |
Opphav
av latin duo ‘to’, etter mønster av monopolTyding og bruk
marknadssituasjon med to dominerande produsentar eller seljarar;
jamfør monopol (1) og oligopol
Døme
- marknaden er dominert av eit duopol