Nynorskordboka
dyktiggjere
dyktiggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dyktiggjeraå dyktiggjere | dyktiggjer | dyktiggjorde | har dyktiggjort | dyktiggjer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
dyktiggjord + substantiv | dyktiggjort + substantiv | den/det dyktiggjorde + substantiv | dyktiggjorde + substantiv | dyktiggjerande |
Tyding og bruk
lære opp;
Døme
- jobbe for å dyktiggjere nye leiarar;
- ho dyktiggjorde seg i førstehjelp