Nynorskordboka
digg 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit digg | digget | digg | digga |
Tyding og bruk
godteri, snop eller matrett som ein liker svært godt
Døme
- kjøpe seg litt digg i kiosken;
- lage pasta med digg