Nynorskordboka
dokke 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei dokke | dokka | dokker | dokkene |
Opphav
norrønt dokka; jamfør lågtysk docke ‘leikedokke, stråbunt’Tyding og bruk
- menneskeliknande figur nytta til leiketøy
Døme
- leike med dokker
- som etterledd i ord som
- filledokke
- sovedokke
- menneskeliknande figur
Døme
- sjå på dokkene i vindaugsutstillinga
- som etterledd i ord som
- utstillingsdokke
- nett jente eller mykje pynta kvinne
- som etterledd i ord som
- pyntedokke
- viljelaust, usjølvstendig menneske
- som etterledd i ord som
- nikkedokke
- bunt av tråd eller liknande
- som etterledd i ord som
- garndokke