Nynorskordboka
bevisbyrd, bevisbyrde
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bevisbyrd | bevisbyrda | bevisbyrder | bevisbyrdene |
| ei bevisbyrde | |||
Opphav
etter latin onus probandiTyding og bruk
plikt til å skaffe bevis (1)
Døme
- kunden sit med bevisbyrda