Nynorskordboka
stritte
stritta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strittaå stritte | strittar | stritta | har stritta | stritt!stritta!stritte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stritta + substantiv | stritta + substantiv | den/det stritta + substantiv | stritta + substantiv | strittande |
Opphav
samanheng med strid (1 og stri (2Tyding og bruk
- stå stritt ut
Døme
- håret og skjegget stritta til alle kantar
Faste uttrykk
- stritte imotgjere motstand;
strete imot