Nynorskordboka
føregå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å føregå | føregår | føregjekk | har føregått | føregå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| føregått + substantiv | føregått + substantiv | den/det føregåtte + substantiv | føregåtte + substantiv | føregåande |
Opphav
frå bokmålTyding og bruk
gå føre seg;
finne stad
Døme
- arrangementet føregår på norsk;
- det føregjekk ein hard maktkamp i kulissene