Nynorskordboka
gjenstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenstå | gjenstår | gjenstod | har gjenstått | gjenstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjenstått + substantiv | gjenstått + substantiv | den/det gjenståtte + substantiv | gjenståtte + substantiv | gjenståande |
Tyding og bruk
stå igjen;
stå att
Døme
- det gjenstår å sjå;
- berre det verste gjenstod