Nynorskordboka
diskriminere
diskriminera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å diskrimineraå diskriminere | diskriminerer | diskriminerte | har diskriminert | diskriminer! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| diskriminert + substantiv | diskriminert + substantiv | den/det diskriminerte + substantiv | diskriminerte + substantiv | diskriminerande | 
Opphav
frå latin ‘gjere skilnad’; jamfør diskréTyding og bruk
- gjere skilnad på;behandle (ein person eller ei gruppe) urettferdig eller dårlegare enn andreDøme- bli diskriminert på grunn av hudfarga
 - brukt som adjektiv- utsegna verka diskriminerande
 
 
- sjå skilnad på;skilje (2, 5) frå kvarandreDøme- diskriminere farger