Nynorskordboka
direkterute
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei direkterute | direkteruta | direkteruter | direkterutene |
Tyding og bruk
rute (2, 1) der ein ikkje stansar for å ta med eller setje av passasjerar undervegs