Nynorskordboka
mediere
mediera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å medieraå mediere | medierer | medierte | har mediert | medier! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
mediert + substantiv | mediert + substantiv | den/det medierte + substantiv | medierte + substantiv | medierande |
Opphav
frå latin ‘vere i midten’Tyding og bruk
Døme
- mediere sanninga