Nynorskordboka
overgitt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| overgitt | overgitt | overgitte | overgittovergitte |
Opphav
av overgjeTyding og bruk
- som har gjeve seg over;overgjeven (1), makteslaus
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ein overgitt mann;
- overgitte kvinner
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- han kjende seg overgitt;
- dei kjende seg overgitt
- overgjeven (2), forundra, undren
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ein overgitt lektor;
- overgitte lektorar
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- eg vart heilt overgitt då han sa det;
- dei vart heilt overgitt då ho sa det