Nynorskordboka
diatese
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein diatese | diatesen | diatesar | diatesane |
Opphav
av gresk dia- og thesis ‘oppstilling, tilstand’; av dia-Tyding og bruk
- i medisin: disposisjon for ein sjukdom
- i grammatikk: nemning for forholdet mellom subjektet og verbalhandlinga
Døme
- aktiv, passiv og medium er diatesar