Nynorskordboka
dekupere
dekupera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dekuperaå dekupere | dekuperer | dekuperte | har dekupert | dekuper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dekupert + substantiv | dekupert + substantiv | den/det dekuperte + substantiv | dekuperte + substantiv | dekuperande |
Uttale
dekupeˊreOpphav
av fransk de- og couper ‘skjere’; jamfør de-Tyding og bruk
skjere, klippe, sage opp, stykke ut;
skjere ut figurar i papp, papir eller treplater for å dekorere ei overflate