Nynorskordboka
deformere
deformera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deformeraå deformere | deformerer | deformerte | har deformert | deformer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| deformert + substantiv | deformert + substantiv | den/det deformerte + substantiv | deformerte + substantiv | deformerande |
Uttale
deformeˊreOpphav
frå latinTyding og bruk
endre forma på (til dømes lekamsdel)
Døme
- foten vart deformert i kollisjonen;
- materialet blir deformert sakte