Nynorskordboka
deflektor
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein deflektor | deflektoren | deflektorar | deflektorane |
Uttale
deflekˊtorOpphav
av latin deflectere ‘bøye til sides’Tyding og bruk
instrument som måler og rettar avvik på skipskompass