Nynorskordboka
dedisere
dedisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dediseraå dedisere | dediserer | dediserte | har dedisert | dediser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dedisert + substantiv | dedisert + substantiv | den/det dediserte + substantiv | dediserte + substantiv | dediserande |
Uttale
dediseˊreOpphav
av latin dedicare ‘innvie’Tyding og bruk
skriftleg tileigne ei bok eller liknande til noko eller nokon som heiders- eller veneteikn
Døme
- boka er dedisert til barna