Nynorskordboka
dalle
dalla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dallaå dalle | dallar | dalla | har dalla | dall!dalla!dalle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
dalla + substantiv | dalla + substantiv | den/det dalla + substantiv | dalla + substantiv | dallande |
Opphav
jamfør islandsk dalla ‘blafre’; samanheng med dille (2Tyding og bruk
vimse, dilte
Døme
- gå her å dalle;
- han dalla seg ikkje til å hente lensmannen
Faste uttrykk
- dille og dallegjere noko for moro skuld;
fjase