Nynorskordboka
bevege
bevega
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bevegaå bevege | bevegar | bevega | har bevega | beveg!bevega!bevege! |
| beveger | bevegde | har bevegd | beveg! | |
| har bevegt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bevega + substantiv | bevega + substantiv | den/det bevega + substantiv | bevega + substantiv | bevegande |
| bevegd + substantiv | bevegd + substantiv | den/det bevegde + substantiv | bevegde + substantiv | |
| bevegt + substantiv | ||||
Uttale
beveˊgeOpphav
frå lågtyskTyding og bruk
- flytte på, røre på
Døme
- han kunne ikkje bevege armane fritt
- gjere inntrykk på
Døme
- han var tydeleg bevegd
- lokke (til), overtale (til)
Faste uttrykk
- bevege segrøre eller flytte på seg
- bevege seg til musikk;
- det er lov å bevege seg fritt på øya