Artikkelside

Nynorskordboka

betutta

adjektiv

Bøyningstabell for dette adjektivet
eintal			fleirtal
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal
betutta	betutta	betutta	betutta

Uttale

betutˊta

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

forfjamsa, paff (

Døme

han har vore betutta i dagevis