Nynorskordboka
bestikke
bestikka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bestikkaå bestikke | bestikk | bestakk | har bestukke | bestikk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bestukken + substantiv | bestukke + substantiv | den/det bestukne + substantiv | bestukne + substantiv | bestikkande |
Uttale
bestikˊkeOpphav
gjennom bokmål, frå tysk; av stikke (2Tyding og bruk
leie nokon til å forsømme si plikt;
Døme
- la seg bestikke;
- bestikke ein maktperson