Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Advanced search

Simple search
About advanced search
6322 results

Bokmål dictionary 3110 entries

ord

noun neuter

Etymology

norrønt orð; beslektet med latin verbum

Senses and Example Sentences

  1. enhet av språklyder eller bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
    Example
    • setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem ord;
    • ‘framskritt’ er et sammensatt ord;
    • det engelske ordet ‘boy’;
    • hun lette etter det rette ordet;
    • en mann av få ord
  2. Example
    • sette ord til en melodi
  3. Example
    • det er et gammelt ord som sier at magen blir mett før øynene
  4. Example
    • det var et sant ord;
    • det skrevne ordet;
    • Guds ord;
    • et ord i rett tid;
    • jeg gjør hans ord til mine
  5. tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
    Example
    • be om ordet;
    • ha ordet;
    • ta ordet
  6. Example
    • ha godt ord på seg;
    • han har ord på seg for å være bråsint
  7. Example
    • gi sitt ord på noe;
    • det har du mitt ord på;
    • tro han på hans ord;
    • det har du mitt ord for;
    • gå fra sitt ord;
    • stå ved sitt ord

Set phrases

  • bevingede ord
    (etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
  • det siste ordet
    ytringen som blir avgjørende i en sak;
    konklusjonen
    • dommeren har det siste ordet;
    • hun lot motparten få det siste ordet;
    • det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
  • for et godt ord
    uten større grunn;
    lett
    • han lyver for et godt ord
  • før en vet ordet av det
    før en får tenkt seg om
    • vi visste ikke ordet av det før ulykken skjedde
  • føre ordet
    være den som taler og bestemmer
  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • ha sine ord i behold
    ha dekning for det en har sagt
  • ikke få ord for seg
    ikke få uttrykt det en vil
  • komme til orde
    få anledning til å si noe
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • hun gjentok ord for ord det han sa
  • ordet er fritt
    hvem som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord;
    irettesettelse
    • russen fikk et pauli ord fra politiet;
    • han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • som ordet går
    etter det folk sier
  • ta på ordet
    ta bokstavelig det noen sier;
    benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
  • veie sine ord på gullvekt
    være svært varsom med hva en sier
Article page

orde

verb

Etymology

norrønt orða

Senses and Example Sentences

si, nevne

Set phrases

  • orde frampå om
    antyde, foreslå
Article page

unge

noun masculine

Etymology

norrønt ungi

Senses and Example Sentences

  1. avkom av dyr
    Example
    • purka fikk 16 unger
  2. avkom av menneske;
    Example
    • ungen deres er to år;
    • ha stua full av unger;
    • ungene lekte på loftet
Article page

talevanske

noun masculine

Senses and Example Sentences

vanske med å uttale ord på vanlig måte;
Example
  • en elev med språk- og talevansker;
  • logopeden hjelper folk med talevansker
Article page

taleforstyrrelse

noun masculine

Senses and Example Sentences

vanske med å uttale ord på vanlig måte;
Article page

leksikon

noun neuter

Etymology

fra gresk , av lexis ‘ord, tale’

Senses and Example Sentences

  1. oppslagsverk som behandler alle slags emner i alfabetisk rekkefølge
  3. i språkvitenskap: ordtilfang i et språk

Set phrases

  • et levende leksikon
    en allviter
Article page

gal 2

adjective

Etymology

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Senses and Example Sentences

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Example
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
    • med alderen ble han bare galere og galere
  2. Example
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Example
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Example
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Example
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Example
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Set phrases

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Article page

tett

adjective

Etymology

norrønt þéttr

Senses and Example Sentences

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Example
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Example
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Example
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Example
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Example
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Example
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Example
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Example
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Example
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Set phrases

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Article page

tørker

noun masculine

Senses and Example Sentences

apparat til å tørke noe i eller med;
Article page

tørke 1

noun feminine or masculine

Etymology

norrønt þurka

Senses and Example Sentences

  1. langvarig tørt vær
    Example
    • en sommer med mye tørke;
    • tørken skadet avlingene
  2. i overført betydning: mangel på ideer, ressurser eller lignende
    Example
    • det må være tørke i avisredaksjonen
  3. anlegg der en tørker korn, stråfôr eller lignende med å blåse luft gjennom
    Example
    • en energieffektiv tørke
Article page

Nynorsk dictionary 3212 entries

ord

noun neuter

Etymology

norrønt orð; samanheng med latin verbum

Senses and Example Sentences

  1. eining av språklydar eller bokstavar som har ei tyding
    Example
    • setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord;
    • 'framsteg' er eit samansett ord;
    • det svenske ordet ‘flicka’;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • ein mann av få ord;
    • ho sa ikkje ordet
  2. Example
    • setje ord til ein melodi
  3. Example
    • det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
  4. Example
    • det var eit sant ord;
    • det skrivne ordet;
    • Guds ord;
    • eit ord i rett tid;
    • eg gjer hennar ord til mine
  5. tale, innlegg (i eit ordskifte og liknande)
    Example
    • be om ordet;
    • få ordet;
    • ta ordet
  6. Example
    • ha ord på seg for å vere bråsint;
    • ha godt ord på seg
  7. Example
    • gje ordet sitt på noko;
    • tru nokon på ordet deira;
    • bryte ordet sitt;
    • dei står ved ordet sitt i denne saka

Set phrases

  • det siste ordet
    synspunktet som blir avgjerande i ei sak;
    konklusjonen
    • domaren har det siste ordet;
    • styret fekk det siste ordet i desse sakene;
    • det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
  • for eit godt ord
    utan særleg grunn;
    lett
    • ho legg seg sjuk for eit godt ord
  • før ein veit ordet av det
    før ein får tenkt seg om
    • før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
  • føre ordet
    vere den som taler og tek avgjerdene
  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • ikkje få ord for seg
    ikkje få sagt det ein vil
  • kome til orde
    få høve til å seie noko
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • gje att ord for ord
  • ordet er fritt
    kven som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
    • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
    • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • som ordet går
    etter det folk seier
  • ta på ordet
    ta det nokon seier bokstavleg;
    utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko
  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt
Article page

orde

orda

verb

Etymology

norrønt orða

Senses and Example Sentences

seie lausleg;
nemne
Example
  • eg skal orde det med han

Set phrases

  • orde frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
Article page

sprang 1

noun neuter

Etymology

av springe

Senses and Example Sentences

  1. rørsle når ein spring;
    Example
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Example
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Example
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Set phrases

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente
Article page

-eri

noun neuter

Etymology

frå lågtysk -erie, opphavleg samansmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør -ar (2

Senses and Example Sentences

  1. suffiks som lagar substantiv av verb;
    i ord som fiskeri og frieri
  2. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd;
  3. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd;
    i ord som bakeri, garveri og høvleri
Article page

-ar 2

noun masculine

Etymology

norrønt -ari; opphavleg frå latin -arius

Senses and Example Sentences

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar;
    i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat;
    i ord som haldar, spreiar og visar
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn;
    i ord som berlinar og bergensar
  4. etterledd som lagar substantiv av talord;
    i ord som einar, tiar og tolvar
Article page

-ar 1

noun masculine

Etymology

norrønt -ar

Senses and Example Sentences

etterledd brukt i substantiv;
i ord som hamar (1 og sommar
Article page

unge

noun masculine

Etymology

norrønt ungi

Senses and Example Sentences

  1. avkom av dyr
    Example
    • katta har fått fire ungar
  2. avkom av menneske;
    Example
    • ein unge på fem år;
    • dei har tre ungar;
    • ungane leikte i hagen
Article page

laus

adjective

Etymology

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Senses and Example Sentences

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Example
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Example
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Example
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Example
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Example
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Example
    • det gjekk på helsa laus

Set phrases

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Article page

taleforstyrring

noun feminine

Senses and Example Sentences

vanske (1 med å uttale ord på vanleg måte;
Article page

talevanske

noun masculine

Senses and Example Sentences

vanske (1 med å uttale ord på vanleg måte;
Example
  • slite med språk- og talevanskar;
  • få talevanskar etter eit slag
Article page