Advanced search

199 results

Bokmål dictionary 99 entries

middag

noun masculine

Etymology

norrønt miðdagr

Senses and Example Sentences

  1. midt på dagen, omkring klokka tolv;
    tid da en spiser middag (2)
    Example
    • lørdag middag
  2. hovedmåltid midt på dagen eller senere
    Example
    • be noen på middag;
    • kommer du hjem til middag?
    • spise sen middag;
    • bli invitert ut på middag;
    • ha småsei til middag

Set phrases

  • ikke huske fra tolv til middag
    være glemsk
  • sove/hvile middag
    ta en hvil etter middag (2);
    jamfør middagshvil
    • mannen min lå og sov middag;
    • hjemme hos oss hviler vi alltid middag klokken fem

ære 2

verb

Etymology

norrønt æra; fra lavtysk

Senses and Example Sentences

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse;
    Example
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres bør;
    • ære noens minne
    • brukt som adjektiv:
      • ærede forsamling!
      • vi må varte opp våre ærede gjester
  2. holde hellig;
    Example
    • elske og ære Herren;
    • en skal elske og ære sin ektemake

velkommen 2

adjective

Senses and Example Sentences

  1. som en setter pris på å ha på besøk eller til stede
    Example
    • dere er velkommen til en enkel middag;
    • små og store er velkommen;
    • kjenne seg velkommen;
    • ønske velkommen til bords
    • brukt i utrop:
      • velkommen hit!
      • velkommen tilbake!
  2. som en er svært glad for;
    Example
    • en velkommen fridag;
    • alle avvekslinger er velkomne

velge

verb

Etymology

norrønt velja; beslektet med ville (2

Senses and Example Sentences

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Example
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Example
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Example
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Set phrases

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet

sjefsavgjørelse

noun masculine

Senses and Example Sentences

avgjørelse som blir tatt uten medvirkning fra andre
Example
  • styret var delt, og styreleder tok derfor en sjefsavgjørelse;
  • jeg tok en sjefsavgjørelse på hva vi skulle ha til middag

sove/hvile middag

Senses and Example Sentences

ta en hvil etter middag (2);
jamfør middagshvil;
Se: middag
Example
  • mannen min lå og sov middag;
  • hjemme hos oss hviler vi alltid middag klokka fem

superb

adjective

Etymology

gjennom fransk, fra latin; av super

Senses and Example Sentences

svært bra;
ypperlig, praktfull
Example
  • en superb middag;
  • den superbe utsikten

spise 2

verb

Etymology

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Senses and Example Sentences

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Example
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Example
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Example
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Set phrases

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    • gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    • ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp

snikskryt

noun neuter

Etymology

jamfør snikskryte

Senses and Example Sentences

selvskryt kamuflert som ydmyke eller selvironiske ytringer
Example
  • jeg er lei av alt snikskrytet hennes;
  • å klage over at en ikke kan feire bursdagen sin fordi en er invitert på middag på slottet, er bare snikskryt

tortilla

noun masculine

Pronunciation

tårtilˊja, tårtilˊla eller  tortilˊja, tortilˊla

Etymology

spansk diminutiv av torta ‘kake’

Senses and Example Sentences

  1. mykt flatbrød laget av maismel eller hvetemel, opprinnelig fra Mexico, gjerne spist brettet eller sammenrullet med fyll av ulikt slag;
    lefse, lompe
    Example
    • tortillaen var fylt med salat og linser;
    • de hadde tortilla til middag
  2. tykk omelett med poteter, opprinnelig fra Spania

Nynorsk dictionary 100 entries

middag

noun masculine

Etymology

norrønt miðdagr

Senses and Example Sentences

  1. midten av dagen, ikring klokka tolv;
    tid da ein et middag (2)
    Example
    • det skjedde ved laurdag middag
  2. hovudmåltid midt på dagen eller seinare
    Example
    • ete middag;
    • ha småsei til middag;
    • be nokon på middag

Set phrases

  • ikkje hugse frå klokka tolv til middag
    vere gløymsk
  • sove/kvile middag
    ta ein kvil etter middag (2);
    jamfør middagskvil
    • dei vaksne sov middag medan dei små leikte;
    • eg må kvile middag kvar dag

venepar, vennepar

noun neuter

Senses and Example Sentences

  1. to personar som er vener med kvarandre
    Example
    • dei utgjer eit festleg venepar
  2. par (1, 3) som ein er ven med
    Example
    • ete middag med eit venepar

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Etymology

norrønt gefa

Senses and Example Sentences

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Example
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Example
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Example
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Example
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Example
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Example
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Example
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Example
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Example
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Set phrases

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

nyfiken

adjective

Senses and Example Sentences

  1. huga på å få greie på noko nytt;
    Example
    • vere nyfiken etter å få vite noko;
    • ver ikkje så nyfiken!
  2. brukt som adverb: uventa, men gildt
    Example
    • det var nyfike å sjå deg!
    • det var nyfike å få fersk fisk til middag

seksretters, seksrettars

adjective

Senses and Example Sentences

som har seks rettar (1
Example
  • dei bestilte ein seksrettars middag

absolutt 2

adjective

Pronunciation

absolutˊt

Etymology

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Senses and Example Sentences

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Example
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Example
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Set phrases

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak

torsk

noun masculine

Etymology

norrønt þo(r)skr

Senses and Example Sentences

fisk i torskefamilien med skjeggtråd, lys buk og grågrøn eller brunprikka rygg;
Gadus morhua
Example
  • fange ein svær torsk;
  • ete torsk med bacon og gulrøter til middag

tonn

noun neuter

Etymology

frå engelsk; same opphav som tønne

Senses and Example Sentences

  1. måleining for masse = 1000 kilogram;
    symbol t
    Example
    • skulpturen vog fleire tonn
  2. brukt i genitiv: tyngda eller lasteevna til eit fartøy
    Example
    • ti tonns akseltrykk;
    • 15-tonns lastebåt
  3. stor mengd
    Example
    • han åt eit tonn komle til middag
  4. om eldre forhold: registertonn

stor

adjective

Etymology

norrønt stórr

Senses and Example Sentences

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Example
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Example
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Example
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Example
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Example
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Example
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Example
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Example
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Example
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Example
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Example
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Example
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Example
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Set phrases

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

fisk 1

noun masculine

Etymology

norrønt fiskr

Senses and Example Sentences

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Example
    • det var sju fiskar i garnet;
    • haiane høyrer til fiskane
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • få mykje fin fisk;
      • fisken er ikkje på bit
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Example
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Example
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Example
    • ho er fisk

Set phrases

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra