Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Advanced search

Simple search
About advanced search
292 results

Bokmål dictionary 153 entries

interesse

noun masculine

Etymology

av latin interesse ‘være viktig, angå’, av inter ‘mellom’ og esse ‘være’

Senses and Example Sentences

  1. egenskap som vekker oppmerksomhet;
    viktighet, betydning
    Example
    • være av stor interesse;
    • spørsmålet er uten interesse
  2. oppmerksomhet, konsentrasjon, iver
    Example
    • vekke interesse for noe;
    • miste interessen for noe;
    • vise interesse for noe;
    • hun hørte med stor interesse på beretningen
  3. noe som opptar en;
    aktivitet, hobby
    Example
    • dyrke mange interesser i fritiden;
    • ha kunstneriske interesser
  4. forhold som har stor betydning for noen
    Example
    • være i alles interesse;
    • hun handlet i nasjonens interesse
  5. økonomisk andel i foretning eller lignende
    Example
    • ha økonomiske interesser i en bedrift;
    • ivareta kjøpers interesse
  6. i flertall: økonomisk virksomhet (2)
    Example
    • det stod utenlandske interesser bak foretaket
Article page

vekke 2

verb

Etymology

norrønt vekja; beslektet med våke

Senses and Example Sentences

  1. få noen til å våkne (1) (fra søvn eller bevisstløshet)
    Example
    • vekk meg klokka sju!
    • du vekker opp hele huset;
    • bli vekket av tordenvær;
    • vekke noen opp fra de døde
  2. i overført betydning: gjøre noen mer bevisst på eller oppglødd over noe;
    Example
    • hun vekker studentenes interesse;
    • vi må vekke folk til ettertanke;
    • konserten vekket stor begeistring
  3. i overført betydning: bringe noe tilbake i drift eller aktivitet etter en pause
    Example
    • vekke til live gamle skikker
Article page

underordnet, underordna

adjective

Etymology

av underordne

Senses and Example Sentences

  1. som har eller gjelder en lavere stilling (uten særlig beslutningsmyndighet);
    Example
    • en underordnet funksjonær;
    • delegere oppgavene til de underordnede ansatte
    • brukt som substantiv:
      • hilse på sine underordnede
  2. som rangerer eller sorterer under (noe annet);
    Example
    • være underordnet loven;
    • dette er bare en av de underordnede oppgavene i stillingen
  3. mindre viktig
    Example
    • diskusjonen er av underordnet betydning;
    • spørsmålet er av underordnet interesse
  4. i språkvitenskap: som inngår som avhengig ledd i en større helhet
    Example
    • leddsetninger er underordnede setninger
Article page

aktuell

adjective

Pronunciation

aktuelˊl

Etymology

gjennom fransk, fra senlatin actualis ‘virksom’; beslektet med akt (1

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • i den aktuelle situasjonen;
    • den aktuelle datoen
  2. som har interesse eller er på tale (akkurat nå);
    av betydning i en viss sammenheng;
    Example
    • aktuelle saker;
    • spørsmålet er høyst aktuelt;
    • aktuelle reisemål;
    • aktuelle kandidater;
    • en aktuell bok;
    • aktuell informasjon;
    • hun er aktuell med ny bok;
    • det aktuelle programmet ble sett av mange;
    • jeg skal ringe hvis det blir aktuelt;
    • det er ikke aktuelt å flytte
    • brukt som substantiv:
      • dagsnytt og aktuelt
Article page

ikke ha noe usnakket med

Senses and Example Sentences

  1. ikke ha lyst til eller interesse av å snakke med
    Example
    • slike kjedelige typer hadde hun ikke noe usnakket med
  2. ikke ha noe uoppgjort eller utestående med;
    være forlikt eller forsonet med
    Example
    • han har ikke noe usnakket med sin tidligere sjef
Article page

usvekket, usvekka, usvekt

adjective

Senses and Example Sentences

like sterk, stor eller god;
Example
  • med usvekket interesse;
  • fortsette med usvekket kraft
Article page

vise 2

verb

Etymology

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Senses and Example Sentences

  1. la noen se;
    peke ut
    Example
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vis meg at du klarer det!
    • han fikk vist meg den nye sykkelen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Example
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Example
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Example
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Example
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Set phrases

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    1. la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    2. komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    4. oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    5. bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
    1. irettesette, tilrettevise
      • læreren viser eleven til rette
    2. hjelpe, rettlede
      • han viser dem til rette i lokalet
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Article page

sympati

noun masculine

Etymology

fra gresk; av sym- og -pati

Senses and Example Sentences

positiv interesse for, innstilling til eller følelse for noe eller noen;
forståelse, velvilje;
motsatt antipati
Example
  • de følte sympati for ham;
  • jeg har stor sympati for forslaget
Article page

venn

noun masculine

Etymology

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Senses and Example Sentences

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Example
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Example
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Example
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Example
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Example
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Example
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Example
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Example
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Set phrases

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Article page

velgergruppe

noun feminine or masculine

Senses and Example Sentences

gruppe velgere med felles interesse eller kjennetegn
Example
  • partiet trenger å nå ut til nye velgergrupper
Article page

Nynorsk dictionary 139 entries

interesse

noun feminine

Etymology

av latin interesse ‘vere viktig’, av inter ‘mellom’ og esse ‘vere’

Senses and Example Sentences

  1. eigenskap som vekkjer merksemd;
    verdi
    Example
    • alt dette er utan interesse
  2. merksemd, konsentrasjon, iver
    Example
    • vekkje interesse for noko;
    • ha interesse for noko;
    • miste interessa for noko;
    • han høyrde med stor interesse på det som vart sagt
  3. noko som ein er oppteken av;
    aktivitet, hobby
    Example
    • han hadde mange interesser i fritida;
    • ha kunstnariske interesser
  4. tilhøve som har stor verdi for nokon
    Example
    • handle i eiga interesse;
    • vareta nasjonale interesser;
    • motstridande interesser
  5. økonomisk del i forretning eller liknande
    Example
    • ha store interesser i firmaet;
    • store økonomiske interesser står på spel
  6. i fleirtal: økonomisk verksemd (2)
    Example
    • utanlandske interesser kjøpte opp norske bedrifter
Article page

vekkje 2, vekke 2

vekkja, vekka

verb

Etymology

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Senses and Example Sentences

  1. få nokon til å vakne (1) (fra søvn eller medvitsløyse)
    Example
    • du vekte opp heile huset;
    • vekk meg i morgon tidleg;
    • vekkje nokon opp att frå dei døde;
    • ungane vekkjer henne midt på natta
  2. i overført tyding: gjere nokon meir medviten om eller oppglødd over noko;
    Example
    • vekkje folk til ettertanke;
    • vekkje ungdomen for målsaka;
    • vekkje interesse;
    • saka vekte uro i bygda
  3. i overført tyding: bringe noko i drift eller aktivitet igjen etter ein pause
    Example
    • vekkje til live gamle skikkar
Article page

trykk 3

noun neuter

Senses and Example Sentences

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Example
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Example
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Example
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Example
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Example
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Example
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk
Article page

aktuell

adjective

Pronunciation

aktuelˊl

Etymology

gjennom fransk, frå seinlatin actualis ‘verksam’; samanheng med akt (1

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • i den aktuelle situasjonen;
    • den aktuelle datoen
  2. som har interesse eller er på tale (nett no);
    viktig i ein viss samanheng;
    Example
    • eit aktuelt spørsmål;
    • aktuelle saker;
    • eit høgst aktuelt tema;
    • aktuelle reisemål;
    • aktuelle kandidatar;
    • ei aktuell bok;
    • ein aktuell film;
    • aktuell informasjon;
    • ho er aktuell med ny bok;
    • det aktuelle radioprogrammet vart diskutert;
    • det kan bli aktuelt med innstrammingar;
    • det er ikkje aktuelt å flytte
    • brukt som substantiv:
      • dagsnytt og aktuelt
Article page

ut frå

Senses and Example Sentences

brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
med utgangspunkt i;
Sjå: ut
Example
  • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
  • handle ut frå si eiga interesse
Article page

ikkje ha noko usnakka med

Senses and Example Sentences

Sjå: usnakka
  1. ikkje ha lyst eller interesse av samtale
    Example
    • slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
  2. ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med;
    vere overeins eller forsona med
    Example
    • ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde
Article page

ut

adverb

Etymology

norrønt út

Senses and Example Sentences

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Example
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Example
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Example
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Example
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Example
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Example
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Example
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Example
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Example
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Example
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Example
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Example
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Example
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Example
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Example
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Set phrases

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Article page

ans

noun masculine

Etymology

av anse

Senses and Example Sentences

  1. sans, interesse (for);
    Example
    • gje ans på
  2. Example
    • miste både ans og sans
Article page

vise 2

visa

verb

Etymology

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Senses and Example Sentences

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Example
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • ho fekk vist meg den nye bilen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Example
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Example
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Example
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Example
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Set phrases

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    1. la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    2. kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    4. te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    5. bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    1. irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    2. hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Article page

sympati

noun masculine

Etymology

frå gresk; av sym- og -pati

Senses and Example Sentences

positiv interesse for, innstilling til eller kjensle for noko eller nokon;
forståing, samhug, velvilje;
motsett antipati
Example
  • eg har ein viss sympati for standpunktet deira;
  • dei viste stor sympati med meg, men kunne ikkje gjere stort
Article page