Bokmålsordboka
usnakket, usnakka
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| usnakka | usnakka | usnakka | usnakka |
| usnakket | usnakket | usnakkede | usnakkede |
| usnakkete | usnakkete | ||
Set phrases
- ikke ha noe usnakket med
- ikke ha lyst til eller interesse av å snakke med
- slike kjedelige typer hadde hun ikke noe usnakket med
- ikke ha noe uoppgjort eller utestående med;
være forlikt eller forsonet med- han har ikke noe usnakket med sin tidligere sjef