Nynorskordboka
rutte
rutta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ruttaå rutte | ruttar | rutta | har rutta | rutt!rutta!rutte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rutta + noun | rutta + noun | den/det rutta + noun | rutta + noun | ruttande |
Etymology
gjennom dansk ‘sløse’, frå lågtysk; jamfør rute (5Set phrases
- ha/få å rutte meddisponere eller kunne bruke pengar, ressursar, pengar eller liknande
- han har ikkje mykje å rutte med for tida;
- dei har fått meir å rutte med;
- museet fekk ein million ekstra å rutte med