Nynorskordboka
rute 5
ruta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rutaå rute | rutar | ruta | har ruta | rut!ruta!rute! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ruta + noun | ruta + noun | den/det ruta + noun | ruta + noun | rutande |
Etymology
truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’; òg samanheng med norrønt hrióta ‘fare fram’Senses and Example Sentences
tumle, bråke, ståke, svire