Nynorskordboka
konfirmere
konfirmera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konfirmeraå konfirmere | konfirmerer | konfirmerte | har konfirmert | konfirmer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konfirmert + noun | konfirmert + noun | den/det konfirmerte + noun | konfirmerte + noun | konfirmerande |
Etymology
av latin confirmare ‘stadfeste’Senses and Example Sentences
- om prest: halde konfirmasjon (2)
Example
- det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
- i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
Example
- eg skal konfirmerast til våren
- i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
Example
- konfirmere eit testament
Set phrases
- konfirmere segstadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet