Nynorskordboka
konfirmasjon
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein konfirmasjon | konfirmasjonen | konfirmasjonar | konfirmasjonane |
Etymology
gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmereSenses and Example Sentences
- kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
- alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
- i jus: offisiell stadfesting
Example
- konfirmasjon av testament
Set phrases
- borgarleg konfirmasjonnemning for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005
- humanistisk konfirmasjonfrå 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdom som ønskjer eit alternativ til kyrkjeleg konfirmasjon;
jamfør borgarleg konfirmasjon - stå til konfirmasjonla seg konfirmere (2)